….. er egentlig aller best som bok.

Vi lever i et samfunn, omgitt av medier, av alle slag. Radio, TV, DVD, BlueRay, VHS, CD, PC, Kino, osv, osv….

Vi kan få inn lyd og bilder, i alle former og farger. Vi får nyheter fra hele verden rett i fanget, til alle døgnets tider, og i samme øyeblikk som ting hender.

Dette er på både godt og vondt. På en side så er det godt å vite, godt at ting blir satt søkelys på. Og det er godt sannheter, og nyheter kommer fram.

Samtidig er det skremmende, og måtte absorbere alt, vite alt, og få ALT dumpene i fanget..

Men mediene brukes også til så mye mer, til fritid og atspredelse, og det kan vi på mange måte trenge i det samfunnet vi lever i.

Vi kan ha på radioen, som underholdning og som nyheter, vi kan sette på litt musikk, og koble av inn i en verden av toner og ord.

Og vi kan se filmer, leve oss inn i verdener av  skrekk, drama, komedie,

Jeg har i alltid vært en flittig lytter på radio. Fått med meg nyheter, vær, og mye musikk, i tillegg til mange interessante programmer.

Mens TV, video/DVD, eller kino, aldri har vært mine store lidenskaper.

Jeg har da sett på TV, men i alle årene som jeg drev gård, så var det mye jobbing på kveldstid, i tillegg til at ungene krevde sitt på kvelden. Etter deres sengetid, så var det så mye annet jeg gjerne prioritert, at det var sjelden jeg satt og kikket på skjermen.

Men jeg har da likt og kunne sette meg med en god film, gjerne drama,  dokumentar, eller filmer bygd på sanne historier.

Kino har jeg, siden jeg fikk ungene, kun vært på ett par voksenfilmer, i tillegg til at det ble en del barnefilmer, da ungene var mindre.

Etter at jeg ble syk, så har disse vanene endret seg noe.

Der jeg tidligere alltid hadde på radio, en cd eller men MP3 spiller, så nyter jeg nå som oftest stillhet. Lyd er slitsomt i store og små mengder, alt etter formen.

Men det hender jeg har på TV, om morgenen når jeg er alene. Jeg må ha med meg litt nyheter, kan liksom ikke ramle helt utenfor. Og når man er så husbunden som jeg, så blir det i blant litt selskap i TV’en, når formen tillater at jeg har den på. Men i blant, er jeg både lys og lydsky, og da er det stillheten som råder.

I blant står den på, uten lyd, slik at jeg bare kikker på den en periode, og en sjelden gang finner jeg noe som jeg liker og se på,…

Jeg har tenkt at jeg kunne se noen filmer nå, når dagene kan bli lange. Og skuffene er fulle av filmer her. Jeg har da også selv kjøpt inn noen av dem, for å ha som tidsfordriv.

Men jeg får liksom aldri med meg en hel film. For det første, så holder ikke alltid konsentrasjonen (interesse??), jeg blir sliten underveis, og sliter med det kognitive, dvs at jeg sliter med å forstå, eller jeg har lest boken før……

For jeg har enda ikke funnet en film, som kan måle seg med en god bok. Og jeg har utallelige ganger blitt skuffet, når jeg setter meg for å se en film, som har fått strålende kritikker, og jeg har lest boken, og synes den er veldig fin….

Det aller beste jeg vet, er krype i godstolen, eller sofakroken, med et teppe over bena, en kopp med te, og ei BOK.

Leve meg inn i en verden inne i blant ordene i boken, og bildene i hodet, hvor fantasien kan få fritt spillerom. Ingen film kan måle seg med det

Ingen film, klarer å få med seg detaljer, følelser, og stemninger, som i en godt skrevet bok. Og når en som jeg, er utstyrt med en god porsjon fantasi i tillegg, så produseres det mange gode filmer, på lavt budsjett, inne i mitt hodet. Og dette klarer ingen regissører å konkurrere med…..

Blå resepter er alt for lite brukt i det norske helsevesenet. Det er i alle fall min mening.

Jeg har en lege som i blant er enig med meg.

Da jeg fortalte legen min, at vi hadde fått oss en bitteliten hundevalp på 8 uker, så var den første reaksjonen hans: den skulle du hatt på blå resept, og det skulle også mange andre kronisk syke.

Fysioterapeuten min har flere ganger sagt, etter at jeg har vært til behandling; nå er det sofa, fjernkontroll og ferdig middag på blå resept, resten av dagen.

Sydenturer hadde vært fint og få på blå resept, slik at vi alle som hadde trengt litt forandring, og litt varme i skrotten i lange vintermåneder, kunne fått det. Og da hadde de nok vært tilrettelagt, slik at vi klarte reisen…

Hjelp til komme seg ut av huset, og litt sosialkontakt, hadde også vært fint å få utdelt resept på, når en ikke er i stand til å klare å organisere dette på egenhånd pga sykdom

Tenk å få sin egen selskapsdame, som kunne komme med en ferdig hjemmebakt kake, og kaffe, for å kunne holde oss med selskap i blant, i vårt eget tempo, og som ikke pratet mer enn vi orket og henge med

Som kunne tatt oss med ut, til en kino, med lav lyd, til en handletur til ett senter uten masse lys og mange mennesker J

Tenk så mye fint en kunne fått på blå resept, slik at man kunne bruke kreftene til å konsentrere seg om å bli frisk;

• En som holdt orden på, og som betalte regninger..
• En som kan stryke en over kinnet, når dagen er for tung, og som kan gi en ett spark bak, når en ikke kommer i gang med det en skal…
• En bukett blomster i ny og ne…
• Noen som ordnet klesvasken, som hang opp,  brettet sammen, og la i skapene, ja for det gjør seg ikke selv, selv om noe tror det J
• Noen som plukker og rydder der det trengs..
• En fin mild sommerdag og en iskrem..
• En som skriver huskelisten til butikken, slik at det går an å få med alt første gangen..

Ja listen kan være uendelig, men aller helst så ønsker jeg meg litt bedre helse, og gode dager på den blå resepten.

Jeg får nok fortsette å drømme litt til ….J

Pleier ikke ha på tv på slike morgener, ikke pc heller, det er egentlig bare lyd som gjør vondt, men akkurat i dag kjennes det ikke som det gjør så mye forskjell.. Dessuten så varmer pc.en opp beina mine når jeg har den på fanget her jeg ligger.

Diskusjonen på tv går på forskjell på influensa og forkjølelse, noe som ikke er lett å finne ut av uten en blodprøve. Og vanligvis spiller det ikke noen rolle heller, er man syk, så er man syk, og da betyr det ikke så mye om man har forkjølelse eller en influensa.

og en liten ting til….. den influensaen som gikk i fjor, den virket ikke tamiflu på….
Tror jeg krabber under dyna fram til våren her…… eller kanskje gjøre som årene før… ikke ta sorgene på forskudd, og regne med at jeg slipper unna i år også….

Da er min nye blogg i gang. Jeg skulle sikkert skrevet mye fornuftig her nå. Men det kommer forhåpentlig senere. Nå får jeg bare gjøre meg ltt kjent her… og komme igjen.