Hvem er jeg når jeg lukker øynene

 

Enkelte ganger i livet

Kommer man til et punkt

Der man plutselig ikke

Lenger

Kan se i speilet

hvem  man er…

 

Tidligere var bildet i speilet
så klart.

 

Nå er det som etter en dusj

 

Dugget og uklart

Bare noen omriss

 

 

Tidligere så jeg:

 

Kona til….

Og senere

Samboeren til…

 

Jeg så mammaen til..

 

Jeg så hun som sto på døgnet rundt

Og var

 

Ei duganes jente

Den som fikk til det mest

 

Hun som ”ikke var redd

For å

Ta i et tak”…

 

Jeg så en jente som ikke

Alltid

 

Følte det slik

 

Som mange ganger

Var usikker og

Redd

 

Men ville ikke vise det

 

Jeg så hun som tross

Sykdom

Tok utdannelse

Og begynte på

 

Ny runde

 

Med å klare ”alt”

 

Den på jobben som var med på …

 

….Det sosiale..

…..reiser, kurser

og seminarer

……Når det trengtes en ekstra hand

 enten i ferier

eller

overtid

 

som hadde opp til 3 jobber samtidig…

 

og storkoste

og danset meg gjennom dagene

 

 

jeg tok meg tid til…

 å hjelpe

der ungene trengte

litt

ekstra

 

…når naboene og familie

 trengte

noen..

 

hjelpe barn i gjennom

barnevernet

 

lese ett eventyr på sengen

 

ha sosiale lag

,med både

venner

og familie

 

Strikke sokker

ha åpent hus

for venner, familie

og kjente

 

både voksne og barn

 

ha et soverrom ledig

når noen trengt en seng……

 

I tillegg til å trene
4 dager
i uken

Nå klarer jeg å dusje

 

Om jeg er heldig…….

 

 

Livet gjør noen bråstopp

 

Og plutselig dugger speilen..

 

Jeg må lukke øynene..

Kikke innover

Og

Se hvem

Som skjuler seg der

 

Ikke bare den som engang vistes i speilet…

 

Det er vanskelig å se hvem jeg er…